Dagen er til minne om døperen Johannes som ble født 24. juni, seks måneder før Jesus. Navnene Jon og Hans stammer begge fra Johannes. Selve feiringen fant sted kvelden før høytidsdagen, den 23. juni. Denne natten var våkenatt i katolske land. Man valfartet til hellige steder, og det ble holdt nattmesser i kirkene. Denne skikken var også vanlig i Norge, enkelte steder holdt man nattmesser langt inn på 1800-tallet.
Ved jonsokleite, liksom ved jul og påske, var trollpakk og onde makter på ferde, heksene red på sopelimer til Blokksberg og til vulkanen Hekla på Island. Det var nødvendig å beskytte seg mot dem. Som ved Valborgsmesseaften ble det tent bål for å skremme vekk alle trolldomsmakter og kors ble risset inn over dørene.
Å pynte seg med blomster og kranser hører Jonsok til. Hvis man på Jonsokkvelden plukket sju slags markblomster og la dem under hodeputa, ville man drømme om den man skulle gifte seg med. Duggen som falt Jonsoknatten var helsebringende. I den gamle stavkirken i Røldal het det seg at krusifikset i kirken svettet denne natten, «svetten» var helsebringende.
I våre dager fins hekser og trollpakk stort sett bare i eventyrene, men fortsatt tenner vi bål, skjønt nå for å spidde pølser. Og kanskje er det fremdeles noen unge svermere som plukker seg sju markblomster i håp omå treffe sin utkårede, om ikke annet enn i drømme.
[plulz_social_like width="350" send="false" font="arial" action="like" layout="standard" faces="true" ]
Legg igjen en kommentar