Navnet på denne dagen kommer fra det latinske missa candelarum, som betyr lysenes messe. På denne dagen ble lysene som skulle brukes i kirken og i hjemmet resten av året, vigslet. Fram til 1771 var dagen helligdag i Norge. Dagen kalles også Marias renselsesdag, til minne om Marias renselse ifølge moseloven, 40 dager etter Jesu fødsel. Enkelte plasser i landet ble dagen regnet som siste juledag, så nå skulle resten av julematen spises opp og barna skulle trampe jula ut. I katolske land blir dagen fremdeles markert med barn som går i prosesjon med lys, og man spiser pannekaker, kanskje for å markere at sola nå er på vei tilbake på himmelen.
På denne dagen ble det sagt at bjørnen snudde seg i hiet og begynte å «suge på labben», et uttrykk som vi ofte bruker når det minker på matforrådet, og binna fikk unger denne dagen. Halvparten av kornet og dyreforet skulle være oppbrukt. Det var nå midtvinterdagen. I sørvest-Norge, derimot, ble dagen sett på som den første vårdagen. Dryppet det på nordsida av kirka denne dagen, ble det tidlig vår. Det kunne imidlertid også være uvær denne dagen, derav kommer navnet kyndelsmesseria.
Primstavtegnet kunne være en syvarmet lysestake, et kronet hode eller en lilje som symbol på Marias renhet, eller en ølbolle snudd på hodet som symbol på at nå var det slutt på juleølet.
[plulz_social_like width="350" send="false" font="arial" action="like" layout="standard" faces="true" ]
Legg igjen en kommentar