Denne dagen, som også kalles Sta. Sunnivas bededag, er til minne om Sunniva, en irsk prinsesse som levde på 900-tallet. Det fortelles om henne at hun flyktet hjemmefra for å unngå giftemål med en hedning. Hun dro av gårde med tre skip og kom ut for en forrykende storm. Utenfor Stadlandet måtte Sunniva og hennes følge søke tilflukt i en hule på øya Selje. Her ble de angrepet av Håkon jarls vikinger, som trodde de var røvere og ville drive dem vekk. Den kristne Sunniva ba Gud om hjelp. Hun ble bønnhørt; svære klippeblokker raste ned og sperret huleinngangen for overfallsmennene. Sunniva unnslapp riktignok vikingene, men døden innhentet dem likevel; de sultet ihjel i hulen.
Legenden forteller at lenge etterpå oppdaget Olav Tryggvason hulen fordi det lyste så underlig fra inngangen. Da kongen og hans menn ryddet seg vei inn i hulen, fant de etter sigende Sunnivas legeme helt inntakt. Sunniva ble skrinlagt av kongen, og det ble reist et kloster og en kirke på Selje til hennes ære.
I 1170 ble kisten ført fra Selje til Kristkirken i Bergen, og Sta. Sunniva ble utnevnt til byens skytshelgen. Primstavtegnet for denne dagen kunne være en krone eller en ljå, som siktet til at nå måtte gresset slåes.
[plulz_social_like width="350" send="false" font="arial" action="like" layout="standard" faces="true" ]
Legg igjen en kommentar